Dachau

Fredag 12. dro vi til Dachau konsentrasjonsleir med Språkkurset, en noe dyster start på helgen. Ettersom jeg gjerne ville få med meg all historien valgte jeg å følge den engelske guiden og tenkte at tysklærdommen kunne få skli inn en annen gang. Guiden var utrolig flink, og vi fikk høre mye om både stedet og personhistorier. Dachau var en av de første leirene som ble opprettet, og oppbygningen av området ble en mal for senere konsentrasjonsleire.


Dachau ble 10 år etter krigens slutt til et minnested og museum, og er virkelig verdt et besøk hvis man ønsker å få et lite innblikk hvordan det var. Vi ble møtt av ordene "Arbeit macht frei", noe det står på portene inn til konsetrasjonsleirene fra krigen. Da vi kom inn var det også en stor minnestøtte fra de overlevende fangene med det klare budskapet "Nie wieder", altså "Never again". Dachau var i motsetning til andre leire som Auschwitz ikke ren massemyrdingsleir, men en arbeidsleir. Forholdene skal ha vært bedre enn på andre leire, men det regnes med at i hvertfall 40 000 døde i denne leiren, og minst 200 000 skal ha vært fange der.



Også i denne leiren var det gasskamre, men ble aldri utført massemord der. Det finnes et brev skrevet med forespørsel om å få ta det i bruk til massemyrding, men svarbrevet er ikke funnet, så grunnen til at det ikke ble tatt i bruk er uvisst. Bildet til høyre viser to av ovnene i krematoriet. Det ble først bygget et krematorie, men det hadde ganske tidlig for dårlig kapasitet og det måtte bygges et til.

Etter dette besøket skulle jeg gjerne likt å frisket opp i krigshistorie, men det er en fare for at det blir med tanken, men et besøk i Dachau kan anbefales for intresserte.